BilNytt.no-kommentar
Atle Falch Tuverud
På nyåret skrev vi en kommentar om «Rekordåret 2020: Får vi oppleve maken?»
Og det har vi faktisk fått oppleve – i alle fall så langt i år.
Selv om det ene 2020-resultatet har vært mer imponerende enn det andre, rapporterer likevel en rekke aktører i bilbransjen om nye rekordresultater i første halvår 2021.
Les også: Bilia-rekord i Norge: Fire ganger høyere resultat i 1. kvartal
Flere ulike forhold har ført til at bilbransjen virkelig har blomstret i en usikker pandemitid.
12-månedersperioden fra juni 2020 til juni 2021 ser ut til å bli den beste i norsk bilbransje på lang tid – og med god margin.
Nylig annonserte Folkehelseinstituttets Preben Aavitsland at pandemien så å si er over: «Det var den pandemien», twitret han og viste FHIs graf med dalende antall sykehusinnleggelser.
Hva skjer så med norsk bilbransje i det pandemien ser ut til å være på hell?
Det er et paradoks at usikkerheten ser ut til å øke i norsk bilbransje parallelt med at usikkerheten rundt pandemien roer seg, og store deler av det stengte næringslivet åpner opp igjen.
Permitteringer blant annet i reiselivs- og restaurantbransjen opphører og folk flest er på sitt mest optimistiske mens de bestiller sin første etterlengtede utepils i sommervarmen.
For bilbransjen er det selvfølgelig en fordel at Norge "går bra" og at usikkerhet blant folk forsvinner.
Det er imidlertid en rekke andre usikkerhetsmomenter enn koronapandemien som nå uroer deler av norsk bilbransje, både i nær og fjern fremtid.
Norges høye elbilandel er en medvirkende årsak til at norske bilforhandlere i stort omfang blir rammet av flere endringer samtidig:
1. Mulig innføring av moms på elbiler etter høstens valg: begynnelsen på en avgiftsspiral
2. Global chipsmangel (elbiler har fire ganger så mange chips)
3. Økende volum av bruktimporterte «dobbeltsubsidierte» elbiler
4. Innføring av agentmodell – for salg av elbiler
Alt dette kommer altså omtrent på én gang i Norge.
Åtte år med en avgiftspolitikk som har ført til at engangsavgiften er mer enn halvert fra over 21 milliarder kroner i 2012 til under 10 milliarder i 2020, ser ut til å nærme seg slutten i det Senterpartiets landsmøte følger etter Arbeiderpartiet og SV – og vil ha moms på elbiler, med bunnfradrag på 600.000 kroner.
Meningsmålinger tilsier at det ligger an til regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg, og at det dermed kan innføres elbil-moms allerede 1. januar neste år – på kort varsel etter regjeringsforhandlingene.
En eventuell elbilmoms vil også føre til en avgiftsspiral: bilavgiftene økes på øvrige drivlinjer, for å holde elbilandelen i nybilsalget høy.
Samtidig som at høstens «moms-spøkelse» vil føre til høy etterspørsel etter elbiler som kan leveres før nyttår, sliter bilindustrien med å holde produksjonstakten oppe på grunn av halvleder-mangel (chips).
- Vi ser at etterspørselen etter elbiler er større enn tilbudet, sa Harald A. Møller-sjef Ulf Tore Hekneby til BilNytt.no i dag.
Les også: - Salgsmålene vil bli nedjustert. Vi kan ikke levere luft
Det er sikkert en medvirkende årsak til usikkerheten som gjør at for eksempel Bertel O. Steen ikke lenger ønsker å gå ut med en oppdatert prognose for eget salg nå.
I tillegg til at bilproduksjonen stopper opp eller bremses på grunn av chips-mangel, øker etterspørselen etter ladbare biler også i andre land, styrt av sterke lokale insentiver.
Foreløpig har vi nok bare sett starten på bruktimport av såkalte «dobbeltsubsidierte» elbiler til Norge.
Om ikke de nevnte usikkerhetsmomentene denne høsten er nok, mottok nylig over 150 norske merkeforhandlere for Stellantis-merkene oppsigelse av sine forhandlerkontrakter med to års oppsigelsestid.
Nytt gruppeunntak og nye distribusjonsmodeller er årsaken, kunne vi melde på BilNytt.no midt i mai – noen timer før selv importøren Bertel O. Steen ble informert av produsenten.
Kommentar: «Stellantis-hus» fremfor «Bertel O. Steen-hus»?
Uken etter «smalt det» igjen. Volkswagen-gruppen melder at de skal gå over til agentmodell for alle sine elbiler, utenom Porsche, i alle markeder der de selv styrer importen.
Den norske privateide importøren, Harald A. Møller, gir samtidig sterke signaler til de norske forhandlerne om at det kan forventes en lignende modell i Norge.
I så fall er Harald A. Møller sin fremtidige rolle som bilimportør usikker i Norge, skrev Jon Winding-Sørensen i en BilNytt.no-kommentar.
Selv om Norge ikke er først ut med agentmodell for Volkswagen-merkene, er det antagelig her en agentmodell for elbilmodellene vil ha størst effekt raskest.
Importøren har tross alt som forventning at de kun skal selge elektriske personbiler i Norge lenge før 2025.
I så fall vil Norge største bilkonsern, Møller Mobility Group, gå fra å være omkring det 20. største selskapet i Norge målt etter omsetning (ifølge Kapitals 500 største bedrifter), til å beholde en brøkdel av dagens omsetning i både importør- og forhandlerleddet.
Samtidig overføres eierskapet av kundene «umerkelig» fra forhandleren til produsenten.
Volvo-forhandlerne har allerede i løpet av de siste ukene begynt å formidle elbilsalg som agenter på vegne av produsenten, for så vidt noe de får godt betalt for i en overgangsperiode.
Det er bare å håpe at resultatmarginen går opp når omsetningen går ned, og at det vedvarer.
Mye tyder imidlertid på at bunnlinjen – i absolutte tall – vil bli svakere de neste årene enn den har vært fra juni 2020 til juni 2021.
Gode resultater og optimalisering av driften gjennom det siste året vil komme godt med i bilbransjens stadig pågående omstilling.
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Stian Blindheim | Øystein Byberg | Knut Moberg | Jon Winding-Sørensen | Petter Knutsen Bjørkelo
Følg BilJobb.no på LinkedIn