BilNytt.no-kommentar
Atle Falch Tuverud
Glem hvor du var da Oddvar Brå brakk staven.
Visst brakk Brå staven. Men er det ikke andre ting vi også bør huske?
De viktige forestillingene skjer rett foran øynene våre – hele tiden.
9/11 ble innledningen på en ny virkelighet.
Du husker sikkert hva du følte da du «unboxa» din første iPhone. Og hvordan du var hekta allerede dagen etter?
Vi mente masse da Donald Trump ble valgt første gang, 8. november 2016.
12. mars 2020 stengte Norge ned på grunn av koronapandemien – som fikk et ganske annet utfall for bilbransjen enn fryktet.
Den 24. februar 2022 var det ikke lenger noen som helst tvil om at Vladimir Putin er gæren.
Akkurat denne dagen stod jeg grytidlig opp for å kjøre til Hamar der Sulland skulle åpne sitt nye Hyundai-anlegg – og fikk hele opptakten til krigen fra radioen på veien opp.
Den 13. januar i fjor kalte vi dagen for et vannskille i norsk bilbransje – det var noe med en markedsleder som rotet til prisbildet – for alltid?
Husker du da du plutselig oppdaget hva Tesla er, og kan gjøre, og det kom et av de mange små «å faen» som egentlig har dukket opp sporadisk og tilfeldig de siste 10 årene.
Og kanskje har du ennå ikke riktig forstått at de har etablert et parallellsamfunn i Norge der omkring 20 % av bilkjøperne lever i et eget økosystem ute av rekkevidde for deg og mange av dine kolleger.
Husker du hva du følte da du satte latteren i halsen – da du omsider erkjente at du ikke lenger burde le og riste oppgitt på hodet av kinesere som lå på alle fire med målebånd under bilene på europeiske bilutstillinger?
En stund senere ble det klokkeklart at BYD var noe helt annet enn Byton.
Og spol frem til 2024:
Volkswagen-konsernet er verdt «ikkeno» hvis du ser bort fra verdien av aksjeposten i Porsche. Og trøsten later til å være at det bare skal bli verre. Mer om det senere.
Når jeg ser tilbake på de siste 10 årene, er det flere teaterforestillinger som har foregått rett foran oss – på både store og små scener.
En del av forestillingene har bare gitt et lite frempek på hva vi har i vente.
Enten det er et nytt 13. januar – denne gang fra en tradisjonell aktør som sliter med CAFE-forpliktelsene – eller BYD som kan få tittelen «verdens største bilprodusent» på rekordtid og dermed bli den «neste Toyota» på en helt annen måte.
Volkswagen-toppene Thomas Schäfer og Oliver Blume er i en pågående krisesituasjon. Her med en fremtidig elektrisk GTI-bil.
Jeg husker godt min første næropplevelse med Elon Musk. Det var 1. februar 2014.
Kvelden før hadde han spist middag med oljefondsjef Yngve Slyngstad – som allerede hadde kjøpt aksjer, Fredric Hauge, Petter Stordalen, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit på The Thief.
Han kom naturligvis litt forsinket inn på Folketeateret på Youngstorget. I salen satt 1.400 såkalte Tesla-fans som enten hadde kjøpt en Model S eller ventet på en Model X, og han var kommet for å svare på deres spørsmål – i to timer!
Ingen markedsfolk, intet manus. Bare en ren spørretime for norske nerder. Et «vekkelsesmøte».
Men det var ingen som trengte å vekkes. Publikum var allerede mer enn våkne.
Inne i salen kunne ingen mene – basert på denne forestillingen – at Elon Musk er gæren. Men han må ha tenkt at vi nordmenn er spik spenna gærne.
Forestillingen foregikk i salen. Ikke på scenen. Og det hele fremstod som et performance show, der det var publikum som ufrivillig stod for underholdningen.
Jeg husker jeg i flauhet prøvde å huke meg ned i de altfor små og trange Folketeater-stolene – som må ha vært konstruert for en gjennomsnittskropp på 1930-tallet. (Der og da skjønte jeg hvorfor Operaen fem år tidligere hadde flyttet til nytt bygg i Bjørvika).
Det manglet ikke på innspill fra det som var grunnfjellet i den nye menigheten.
Det minnet om et sameiermøte jeg hadde deltatt på noen dager tidligere – der det ble store saker av noe veldig lite.
Beskjedene var klare: Elon Musk måtte ikke finne på å lage falkevingdører på Model X, for hvordan i huleste skulle man få skiboks på bilen?
Han måtte bytte materialet i teppet i bagasjerommet, fordi bikkja til en på rad 23 begynte av en eller annen grunn å gnage på det. Hvorfor er det ikke skipose, det er nesten like viktig som hengerfeste…
Elon var stotrende, men oppriktig. Han takket høflig for innspill, som han sa han ville ta med seg tilbake. Uten manus tenkte han seg godt om før han svarte på en rekke ulike tekniske spørsmål, det ene mer nerdete enn det andre.
For et teater, tenkte jeg.
«For et folketeater», må Elon ha tenkt.
Men da de to timene hadde forduftet på null komma niks, sto salen i nærmest trampeklapp.
Da han lettere forfjamset kom ut på Youngstorget så det ikke ut til at han la merke til LO og fagforeningenes høyborg opp til høyre.
Etterpå spekulerte mediene: «Er det en ny Steve Jobs som har vært på Norgesbesøk?»
Den 6. mars 2013 kom Elon Musk til Oslo for å takke norske kunder for første gang: Flest Model S-bestillinger per capita i verden – før bilen var vist.
Da han var i Norge ett år tidligere – i mars 2013 – for å vise Model S på den amerikanske ambassaderesidensen – var min kollega Knut Moberg d.y. en av få fremmøtte som fattet interesse for den stotrende mannen med det heller usikre kroppsspråket.
I dag kan ingen som har sett bilder av ham hoppende og dansende på Donald Trumps valgvake glemme synet.
I fjor høst – 14. september 2023 – ble vi invitert til en ny forestilling.
I det nye Munch-museet rett ved de fortsatt upåklagelige fasilitetene til den 15 år gamle Operaen i Bjørvika:
Harald A. Møller fylte 75 år som Volkswagen-importør og selveste Volkswagen-sjef Thomas Schäfer var på Norgesbesøk for å markere det hele – sammen med en tidligere statsminister.
Volkswagen-topp Thomas Schäfer var i strålende humør da han besøkte Ulf Tore Hekneby på Harald A. Møllers store dag. Tidligere på sommeren hadde han ikke spart på kruttet internt da det gjaldt produsentens problemer.
Forestillingens første høydepunkt var da den norske importlederen spurte ut Møller-konsernets eiere:
Ulf Tore Hekneby og Morten Møller – fra eierfamilien med masse humor – fikk i hvert fall hele salen til å le i flere omganger.
Hekneby viste at han kan «bjuda på» og ertet – med en stor porsjon selvironi:
Hva i all verden skulle Morten Møller – som antagelig er den mannen i verden som har eid flest eksemplarer av arbeidshesten Volkswagen Touareg – finne på å kjøpe nå, nå som Harald A. Møller bare var noen måneder fra å stoppe salget av fossile personbiler i Norge?
Hvorpå Morten Møller ikke kunne skjule at han ikke var overbegeistret for den beslutningen.
Ulf Tore Hekneby, Øyvind Schage Førde, Harald Møller og Morten Møller markerte i fjor 75 år med Volkswagen-import til Norge.
Morten Møller, 3. generasjons eier, ble videre spurt ut om sin tid i praksisperiode hos produsenten i Wolfsburg som ung:
Han fortalte forsamlingen lavmælt og rolig at noe av det viktigste han lærte av tyskerne var å «gå raskt og dynamisk i korridorene». Noe den sindige bilmannen tydeligvis ikke hadde hatt for vane.
Dette var nok også på en tid da tyskerne gjorde langt mer enn å se dynamiske ut i korridorene – de ble nok også oppfattet som raske og dynamiske av omverden.
Men på den store festdagen kom Morten Møller selvfølgelig ikke med noen bemerkninger om at dette kanskje ikke er tilfelle lenger.
Det budskapet hadde derimot Thomas Schäfer kommet med selv i løpet av sommeren, i klar tale til sine ansatte:
Han hadde varslet at «the roof is on fire» og at det måtte tas store grep ettersom de tapte terreng i en faretruende fart i det viktige bunnlinjemarkedet Kina.
Schäfer ønsket helt sikkert å legge til at det også var oversvømmelse i kjelleren, at dassen var tett, og at hele østveggen var blåst ut – og at fagforeningene foreslo at man skulle benytte denne anledningen til å tapetsere pikerommet i tredje etasje.
Og det hele har bare blitt verre i det drøye året som har gått etter at han besøkte Oslo.
Men en forestilling inne i denne forestillingen fikk vi også med oss:
Tidligere statsminister Erna Solberg deltok på Harald A. Møllers festdag.
Hun hadde «vunnet» kommunevalget tre dager tidligere. Hun smilte og presterte, men bak hennes proffe fasade var det noe helt annet som ulmet:
Dagen etter eksploderte nemlig Sindre Finnes-saken, da Erna Solberg hadde sin tåredryppende pressekonferanse om ektemannens aksjebonanza.
Da Erna Solberg hilste på Schäfer visste hun hvilken tsunami av en krise som ville treffe henne. Den tyske sjefen hadde på sin side allerede varslet hvilken katastrofe som ville ramme Volkswagen.
Til forsamlingen i Oslo sa Shcäfer at Volkswagen nå skulle bli et «Love Brand» igjen som skulle vekke følelser og at vi ganske snart ville få tilbake kjente og kjære navn på elbilene.
Både Schäfer og Solberg takket for applausen og gjennomførte.
Enda en i rekke av forestillinger vi egentlig først forsto i ettertid.
30. juni 2020 ble vi – og 20 nyutnevnte forhandlere – invitert til LingLing på Aker Brygge, der BYD Tang ble vist for første gang.
BYD og Byton har mer til felles enn å dele de to første bokstavene. Begge ble vist for første gang i Norge på LingLing på Aker Brygge, men der stopper også mange av likhetene.
Mens Byton visstnok hadde titusenvis av norske interessenter på liste da de besøkte Norge allerede 30. juni 2018, gikk det roligere for seg da BYD ankom nøyaktig to år senere med et mindre teknisk avansert kjøretøy.
Men: Mens Byton gikk konkurs før produksjonen startet – men etter å ha tegnet kontrakt med Hedin, har BYD altså hatt en suksess som kan være vanskelig å ta inn over seg.
Verken RSA-sjef Frank Dunvold eller RSA-eier Svein Helling kunne i 2020 ha antatt i hvilken skala BYDs voldsomme vekst skulle fortsette i de neste fire årene.
Selv om vi allerede i 2020 var klar over at BYD var noe helt for seg selv, og «alle» allerede hadde reist med deres busser i kollektivtrafikken, er BYD et industrieventyr som har oppnådd eksponentiell vekst.
Da BYD-grunnlegger og toppsjef Wang Chuanfu 28. februar 2024 besøkte RSA i Drammen fikk han langt mindre oppmerksomhet enn Tesla-sjefen gjorde nesten nøyaktig 10 år tidligere:
Verken oljefondsjef Nicolai Tangen, Petter Stordalen, kronprins Haakon eller kronprinsesse Mette-Marit stilte på middagen på Aker Brygge samme kveld.
Den entusiastiske RSA-organisasjonen i Drammen måtte vise grunnleggeren de «riktige tallene»:
Nemlig markedsandelene, og ikke de – i den store globale sammenhengen – «knøttsmå» volumene.
Det fantes ingen tvil om de skyhøye ambisjonene: «Når er BYD største bilmerke i Norge?» var spørsmålet.
Frank Dunvold skal visstnok ha en helt annen importørkontrakt med BYD-grunnlegger og toppsjef Wang Chuanfu enn aktører i andre markeder. Men målene er likefullt skyhøye.
6. mai 2024 er Kinas president Xi Jinping i Europa for første gang på fem år. Han møter Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-president Ursula von der Leyen.
Straffetoll er høyaktuelt tema.
På vei hjem mellomlander Xi Jinping i Ungarn. Kort tid etter er flere detaljer på plass om den første BYD-fabrikken i Europa, som skal stå klar i Ungarn sent 2025.
To andre europeiske BYD-fabrikker er ventet i løpet av kort tid.
I tillegg popper det opp nye BYD-fabrikker i Brasil og andre vekstmarkeder for kineserne.
Mens kinesiske elbilprodusenter som Xpeng og Nio kan slite med straffetoll, er BYD klare for å kjøre på for alvor med ladbare hybrider (rekkeviddeforlengere) i EU, i tillegg til elbiler produsert i Europa i nær fremtid.
BYD har så vidt startet sin globale vekstreise.
Mye har skjedd på bare et halvt år. For da BYD Sealion 7 ble presentert 20. november på «Det Gamle Museet» nede ved Børsen i Oslo, er BYD allerede mye større enn de var i februar.
Uten at merket har inntatt Europa for alvor, og heller ikke Amerika, er BYD allerede blant verdens fem største bilprodusenter i tredje kvartal.
På omkring to måneder produserer de nå to millioner biler!
Produsenten har selv erstattet Hedin som importør i Tyskland. Dunvold og RSA skal heldigvis fra start ha sikret seg en helt annen importørkontrakt enn de såkalte Dealer+-partnerne i andre europeiske markeder.
Og den norske importøren kan heldigvis vise til at de har høyere markedsandel enn det BYD presterer selv i andre europeiske markeder.
Det må imidlertid være en stor utfordring for RSA å hanskes med kinesernes utålmodighet på å bli størst.
- BYD skal være størst på elbiler i Norge i løpet av to-tre år, er budskapet – i det de kommer med en bil som skal kunne matche Model Y.
Sammen med BYDs salgsdirektør for Norden og Baltikum, Edison Yin, presenterte RSA-sjef Frank Dunvold nye BYD Sealion 7 i Norge.
BYD og Volkswagen er nå to divergerende industriforestillinger:
Mens Volkswagen leter etter glimt av lys i mørket, oppnår BYD en ubegripelig rask vekst.
Spørsmålet er om Elon Musk kan ha forutsett dette?
Mens Teslas aksjekurs er avhengig av at Musk knekker selvkjøringsnøtten, lykkes med robottaxi og tar neste steg på AI, fosser BYD frem som industrieventyr og en av verdens tre største batteriprodusenter.
Det er 20 år siden kineserne bestemte seg for at de skulle bli best på elbiler og batterier. De har absolutt ikke rotet bort tiden.
Og selvtilliten er det ingen ting i veien med:
Da kollega Jon Winding-Sørensen møtte på mange av de vennlige kinesiske toppfolkene på bilutstillingen i München i fjor, fikk han en følelse av å ha opplevd en Gudfader-medfølelse av typen:
«Det er en skikkelig søt bilindustri dere har her i Europa. Synd hvis det skulle skje noe med den».
I de samme 20 årene har politikerne i Norge kranglet om en løsning for fremtidens Nationaltheater i Norge.
Uansett hva de hadde valgt for 20 år siden, hadde det vært billigere enn dagens løsning. Det brukes vanvittige beløp på bare å holde bygget oppreist, mens det fortsatt krangles om en fremtidig løsning.
Nylig lanserte finansminister Trygve Slagsvold Vedum en såkalt «Volvo-løsning» for Nationaltheateret. - Det er ikke behov for en Rolls-Royce, sa han.
Deretter ble det debatt om hva en Volvo er for noe, i denne sammenhengen.
På Oslo Motor Show gikk Trygve Slagsvold Vedum med en diskret Volvo-trøye under skjorta. I samtale med BilNytt.no var han, i likhet med flere aktører i norsk bilbransje, mest nysgjerrig på Harald A. Møllers egentlige motiv for å komme med utspill i forkant av budsjettet.
Sent i høst har både finansminister Vedum og tidligere statsminister Erna Solberg møtt opp i det 125 år gamle Nationaltheateret. Der har begge to sett Peer Gynt krasjlande flyet sitt på hovedscenen – der stoler og seterader er konstruert for 1920-tallskropper.
Hvis vi skal misforstå finansministeren med vilje kan vi tenke at en Volvo-løsning er å gjøre som svenskene: Selge arvesølvet til Kina.
Mens svenskene solgte Volvo, kan jo vi få kineserne til å lage et nytt Nationaltheater for oss.
Det klarer de nok mye raskere enn på 20 år. De kan tenke langsiktig og ta valg, fremfor å være redd for å tape neste valg.
Da hadde de nok både modernisert hovedscenen til morgendagens standard og bygd nye scener under Spikersuppa med små lysglimt à la Louvre.
Det kunne virkelig blitt fremtidens kulturfabrikk for morgendagens stjerner i verdens rikeste land.
Milliardene som går med til å gi statsstøtte til mislykkede norske batterifabrikker kunne heller være med på å finansiere «morgendagens Volvo».
Det er så mange andre forestillinger som skjer der ute – og som virkelig skriver om historien.
Bare man er bevisst på dem kan man få dem med seg i sanntid.
Knapt en uke eller måned går forbi uten at vi på BilNytt.no omtaler hendelser som er med på å endre bransjen – i en tid der endringene skjer mye raskere enn før.
Men det er ikke alle stavbrekk som er like åpenbare da de inntreffer.
Jeg sier ikke at det ikke var spennende med Oddvar Brå, russeren, Terje Bogen – med den nye staven – og kommentator Jon Herwig-Carlsen i Holmenkollen 25. februar 1982.
Utfordringen er at jeg ennå ikke hadde fylt ett år den dagen. Jeg husker det ikke.
Men jeg har sett klippet.
Hvilken forestilling!
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Petter Knutsen Bjørkelo
Knut Moberg d.e | Martin Mørk | Jon Winding-Sørensen
Følg BilJobb.no på LinkedIn