INNLEGG:
Øystein Dørum
Sjeføkonom, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Fredag markeres den internasjonale kvinnedagen. For en økonom er likestilling mellom kjønnene det vi på nynorsk kaller en no-brainer:
Ferdighetene er jevnt fordelt mellom kjønnene. Om kvinner deltar på like vilkår i arbeidslivet og økonomien som menn vil både verdiskapingen og velferden øke. Og mangfold er bra.
Men utviklingen mot et mer likestilt samfunn globalt går sakte. I sin årlige Global Gender Gap Report (GGGR) beregnet World Economic Forum (WEF) at med dagens tempo ville full likestilling ta 169 år.
Og et arbeidsnotat fra IMF, WP/23/189, konstaterte at om (den trege) utviklingen de tre siste tiårene fortsatte, ville det ta 445 år (dvs i år 2468) å lukke 99 prosent av dagens gap mellom menn og kvinners yrkedsdeltaking.
Dette enkle regnestykket var inngang til mer komplekse beregninger, basert på utviklingen i enkeltland. Disse viste både at det ville ta mange hundre år før forskjellen i yrkesdeltaking stabilisterte seg, men også at gapene aldri ville bli helt lukket.
Resultatet avspeiler at i mange land har gapet tidvis økt, ikke bare avtatt. Dette skjedde under pandemien, da kvinners yrkesdeltaking falt mer enn menns.
Forfatterne går ikke inn på politikken, men konstaterer at det må adskillig sterkere lut til om målet om full likestilling skal oppnås innen overskuelig tid.
Ifølge WEF er Norge verdens nestmest likestilte land, like bak Island. To av tre kvinner i alderen 15-74 år er i jobb.
I global målestokk er dette høyt. Men norske menn ligger 6 prosentpoeng over, og jobber dessuten tre timer mer i uken, siden flere kvinner jobber deltid.
Og mens lukkingen av gapet tdiligere gikk raskt (23 pst.poeng på
to tiår), synes gapet å ha stabilisert seg de siste femten årene.
Med andre ord: Heller ikke hos oss synes gapet å lukkes helt.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. At færre kvinner jobber, og færre timer enn menn gir lavere verdiskaping og velferd. Eldrebølgen og stagnasjon i befolkningen i arbeidsfør alder forsterker behovet for at de som kan jobbe, gjør det.
I perspektivmeldingen fra 2021 er da også økt arbeidsinnsats ett av flere mulige tiltak for å møte de økte utgiftene som følge av aldringen.
Hvis hver fjerde deltidsarbeidende går over til fulltid, øker
statsbudsjettets handlingsrom med 30 mrd. kroner.
På ett felt har imidlertid kvinnene for lengst distansert mennene – i høyere utdanning.
Til midten av 1990-tallet hadde flere menn enn kvinner i alderen 25-66 år høyere utdanning. Siden har det vært motsatt.
Og gapet vil øke videre, når nye kull går ut i arbeidslivet. I alderen
25-29 år har 62 prosent av kvinnene høyere utdanning, mot 40 prosent av mennene.
Her går vi således mot et mer kjønnsdelt arbeidsmarked – med motsatt fortegn.
I denne figuren har NHO skilt ut Bilbransjen* som en rød boble til bruk på BilNytt.no. Det er næringsgruppe 45 (Handel med og reparasjon av motorvogner) fra SSBs registerbase for syssselsetting. «Øvrig varehandel» er Varehandel foruten næringsgruppe 45.
Selv i likestilte Norge, er arbeidsmarkedet kjønnsdelt. I nesten alle næringer er det stor kjønnsmessig ubalanse. Litt sjablongmessig produserer kvinner tjenester i det offentlige, og menn varer i private bedrifter.
Fire av fem i helse og sosial er kvinner, mens det i andre yrker knapt finnes kvinner. Eksempelvis er beskjedne tre prosent av
alle elektrikere kvinner.
Også her går utviklingen sakte.
I figuren ligger næringene (sirklene) tett på skrålinjen, som betyr at kvinneandelen er nær uendret fra 2008 (horisontal akse) til 2023 (vertikal akse), 15 år senere.
Og utviklingen går stedvis også gal vei: I helse/sosial har kvinneandelen økt, mens den har avtatt i bygg/anlegg.
Kjønnsubalansene har også økonomisk betydning for den enkelte. Jobb gir inntekt.
I fjor tjente menn i gjennomsnitt 13 prosent mer enn kvinner. Noe av forskjellen er uforklart, men primært skyldes den at
menn jobber flere timer og i andre næringer. Siden verdiskapingen per arbeidstime varierer mellom næringer, varierer også lønnen.
Menn er dessuten særlig overrepresentert i de best betalte jobbene, som i stor grad er i privat sektor. Utelukkes de ti prosent best
betalte, tjener menn bare fem prosent mer enn kvinner.
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Per-Espen Løchen | Knut Moberg | Martin Mørk
Knut Moberg d.e | Jon Winding-Sørensen | Petter Knutsen Bjørkelo
Følg BilJobb.no på LinkedIn